Tom & Jerry-standarden for sukkerinnhold i kjeks

Sætre har tatt til fornuft og lansert bokstavkjeksen igjen. Kjeksene kommer fortsatt i en kartong utformet som en bil. Den er mindre elegant enn før (for å si det som det er, er den temmelig kvadratisk og klumpete). Men man kan fortsatt brette ut hjulene og vinduet og ha det gøy, så mye skal være dem tilgitt. Også selve kjeksene har fått en ansiktsløftning. Det sies ikke direkte på esken at det er helsebringende å spise dem, men dette er nok budskapet produsenten ønsker vi skal sitte igjen med. Med store bokstaver står det nemlig:

”28 % mindre sukker*
58 % fullkorn
13 % fiber
0 % herdet fett”

Dette høres flott ut, men vi erfarne forbrukere har vært borti en * før. Så jeg tok frem lupen, gransket esken og fant følgende forbløffende budskap: ”* Bokstavkjeks inneholder 28% mindre sukker enn Tom & Jerry kjeks.”

Jeg tviler ikke et sekund på at dette er sant. Likevel er det nok man kan lure på. Når ble Tom & Jerry innført som det absolutte mål på sukkerinnhold i kjeks? Er det montro noe som er blitt prakket på oss som en følge av EØS-avtalen – eller er det tvertimot amerikanerne som har skylden? Hvis det er en hjemlig standard, hvorfor valgte man ikke noe mer typisk norsk (men – NB! –inkluderende, for all del) som Gjende? Og hvorfor benyttet man seg ikke av muligheten til å gjøre produktet enda sunnere, ved å velge et utgangspunkt som gjør at bokstavkjeksene får la oss si 53 % eller endog 74 % mindre sukker?

Kanskje noen fra Mattilsynet kan svare?

I mellomtiden kan man studere http://www.saetre.no/ , der fabrikken etter beste evne forsøker å gjøre bokstavkjeksene hippe ved å fortelle om geografileker man kan bruke dem til, og ved å antyde noe om alle de vovede ordene man kan stave mens foreldre eller bedre halvdeler er opptatt med noe annet og ikke følger med i hva du holder på med. Men husk å spise opp bevisene etterpå.

Det stod faktisk i avisen

"Hvis vi ser bort fra den fjerne fremtid, finnes det nå miljøvennlige biler i alle klasser."
(Innledningen på en tosiders artikkel om miljøbiler i VG, 7/3 2007)