Høyre er i det store og hele et dannet parti, der man kan regne med at folk skjønner seg på korrekt språk. (En og annen er faktisk ennu opptatt av korrekt sprog, selv om det begynner å bli lenge siden eldre høyrekvinner lot seg skremme av a–endelsene til toppkandidat Ine Marie Eriksen.) Det er imidlertid tenkelig at det finnes andre politiske miljøer der enkelte har et mer avslappet forhold til dette, blant annet til særskriving (eller sær skriving, som det vel logisk sett må hete). Man kunne se for seg at betegnelsen fra Høyres nominasjonsmøte i slike miljøer ble forstått som «full, integrert nordmann». Eller endog – hvis man skal sette det på spissen – «full (integrert) nordmann». Og at dette ville være innlysende og gi fullstendig mening. Bare for å antyde noe om mulige nyanser i verdigrunnlag og virkelighetsforståelse, og de utfordringer som venter Erna Solberg når hun skal til med regjeringsforhandlinger etter valget i høst.
14. februar 2013
Fullintegrert
På
nominasjonsmøtet til Oslo Høyre her om dagen ble en av de potensielle
stortingskandidatene omtalt som «fullintegrert nordmann». Det er sikkert flere
betraktninger man kan gjøre seg om en slik betegnelse, men jeg har tenkt å nøye
meg med én som riktignok både er usaklig og blottstiller mine fordommer, men
som det likevel kanskje er noe ved:
Høyre er i det store og hele et dannet parti, der man kan regne med at folk skjønner seg på korrekt språk. (En og annen er faktisk ennu opptatt av korrekt sprog, selv om det begynner å bli lenge siden eldre høyrekvinner lot seg skremme av a–endelsene til toppkandidat Ine Marie Eriksen.) Det er imidlertid tenkelig at det finnes andre politiske miljøer der enkelte har et mer avslappet forhold til dette, blant annet til særskriving (eller sær skriving, som det vel logisk sett må hete). Man kunne se for seg at betegnelsen fra Høyres nominasjonsmøte i slike miljøer ble forstått som «full, integrert nordmann». Eller endog – hvis man skal sette det på spissen – «full (integrert) nordmann». Og at dette ville være innlysende og gi fullstendig mening. Bare for å antyde noe om mulige nyanser i verdigrunnlag og virkelighetsforståelse, og de utfordringer som venter Erna Solberg når hun skal til med regjeringsforhandlinger etter valget i høst.
Høyre er i det store og hele et dannet parti, der man kan regne med at folk skjønner seg på korrekt språk. (En og annen er faktisk ennu opptatt av korrekt sprog, selv om det begynner å bli lenge siden eldre høyrekvinner lot seg skremme av a–endelsene til toppkandidat Ine Marie Eriksen.) Det er imidlertid tenkelig at det finnes andre politiske miljøer der enkelte har et mer avslappet forhold til dette, blant annet til særskriving (eller sær skriving, som det vel logisk sett må hete). Man kunne se for seg at betegnelsen fra Høyres nominasjonsmøte i slike miljøer ble forstått som «full, integrert nordmann». Eller endog – hvis man skal sette det på spissen – «full (integrert) nordmann». Og at dette ville være innlysende og gi fullstendig mening. Bare for å antyde noe om mulige nyanser i verdigrunnlag og virkelighetsforståelse, og de utfordringer som venter Erna Solberg når hun skal til med regjeringsforhandlinger etter valget i høst.
5. februar 2013
Aftenposten avslører eksistensen av tidsmaskin
Rikard III - kanskje en alien? |
I en artikkel 5/2 2013 om funnet av kong Rikard IIIs levninger i Leicester
står det nemlig følgende: «Hun mener det ufordelaktige bildet av ham [Rikard] er
skapt av hans etterkommere. Det vil si mannen som drepte ham, Edvard VII og
tudorene.»
Her er det mildt sagt mye å tygge på. Dette med «etterkommere» er nå én sak. Men nyheten må jo endre det inntrykket man i alle år har hatt av den joviale og ufarlige Edvard VII, som var konge fra 1901 til 1910. Hvem ville trodd det? Har han flere liv på samvittigheten? Var han (ja, er han) i realiteten en slags tidsagent som har reist frem og tilbake og ordnet opp i farer som truet, i beste Dr. Who–stil (skjønt logisk sett er det kanskje Torchwood som er det relevante stikkordet her)? Hvorfor var det så om å gjøre å bli kvitt Rikard? Og hvorfor, ikke minst, har vi ikke fått vite om dette før? Aftenposten har mye gravearbeid foran seg.
Edward VII - hemmelig tidsagent? |
Her er det mildt sagt mye å tygge på. Dette med «etterkommere» er nå én sak. Men nyheten må jo endre det inntrykket man i alle år har hatt av den joviale og ufarlige Edvard VII, som var konge fra 1901 til 1910. Hvem ville trodd det? Har han flere liv på samvittigheten? Var han (ja, er han) i realiteten en slags tidsagent som har reist frem og tilbake og ordnet opp i farer som truet, i beste Dr. Who–stil (skjønt logisk sett er det kanskje Torchwood som er det relevante stikkordet her)? Hvorfor var det så om å gjøre å bli kvitt Rikard? Og hvorfor, ikke minst, har vi ikke fått vite om dette før? Aftenposten har mye gravearbeid foran seg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)