Fullintegrert

På nominasjonsmøtet til Oslo Høyre her om dagen ble en av de potensielle stortingskandidatene omtalt som «fullintegrert nordmann». Det er sikkert flere betraktninger man kan gjøre seg om en slik betegnelse, men jeg har tenkt å nøye meg med én som riktignok både er usaklig og blottstiller mine fordommer, men som det likevel kanskje er noe ved:

Høyre er i det store og hele et dannet parti, der man kan regne med at folk skjønner seg på korrekt språk. (En og annen er faktisk ennu opptatt av korrekt sprog, selv om det begynner å bli lenge siden eldre høyrekvinner lot seg skremme av a–endelsene til toppkandidat Ine Marie Eriksen.) Det er imidlertid tenkelig at det finnes andre politiske miljøer der enkelte har et mer avslappet forhold til dette, blant annet til særskriving (eller sær skriving, som det vel logisk sett må hete). Man kunne se for seg at betegnelsen fra Høyres nominasjonsmøte i slike miljøer ble forstått som «full, integrert nordmann». Eller endog – hvis man skal sette det på spissen – «full (integrert) nordmann». Og at dette ville være innlysende og gi fullstendig mening. Bare for å antyde noe om mulige nyanser i verdigrunnlag og virkelighetsforståelse, og de utfordringer som venter Erna Solberg når hun skal til med regjeringsforhandlinger etter valget i høst.