–Hvor blir det av han? Han skylder meg 3.000 kroner.
–Se, der kommer’n!
–Å herregud. Se åssen han bærer spritkassa!
–Ohoi, guttær!
–Legg fra deg kassa. Har du noe pils? Nei? Da kan du rulle videre.
–Jeg må på do i alle fall.
–Men dem åpnær’nte før Ski.
–Ja, da får dem ta konsekvensene.
*
* *
–Goddag,
dette er togvejtinnen. Vi begynnej nå våj tjillevognsejvejing bak i toget, og
kan by på kaffe, te, vajm sjokolade, minejalvann, saft, fjukt, sjokolade,
jundstykkej, vafler, avisej, påskegodt...
*
* *
–Billettene,
takk.
–Jeg
har visst noe penger her. Du, Per, du kan ikke legge ut for meg? –Jammen, du skylder meg to hundre kroner allerede.
–Skal vi se. Her var en tier til.
–Ja, men hør. Hvis du legger ut nå, så går det opp med middagen iforigårs som Heidi betalte for deg, og så kan jeg skylde henne de femti kroner som blir igjen når jeg trekker fra inngangspengene på diskoteket som jeg betalte for henne.
–Sånn ja. Hvis du tar alle de myntene her...
–Det mangler fortsatt tre kroner.
–Tar du kredittkort?
–Nei.
–Fytte grisen. Vær grei, 'a.
–Dø, gi deg, Per. Ikke begynn å krangle med han. Her har du det som er igjen.
–Jøss. River du over billettene også? Det kaller jeg kundeservice! Se her, ta deg en øl!
*
* *
–Se
på han der, 'a. Han ligger med føttene over stolryggen foran seg.
–Tøft.
Hva er det han pratær om?–Har'nte peil. Høres ut som finsk.
–Jøss. Så du åssen han tok på ho dama som gikk forbi? Er'n full?
–Dritings. Alle finnær er det.
*
* *
–I hvilken delstat i USA produseres det mest vin?
–California. –Hva he–ter den amerikanske konge....kongegress....
–Jeg skjønner ikke hva du sier. Få se. Å, kongressbygningen. Det hvite hus. Nei, unnskyld, Capitol.
–Hva heter kong Arthurs trollmann?
–Kong Arthurs trollmann? Hvordan skulle jeg vite det? Er ikke det fra en barnefilm? Få boka. La heller meg spørre deg. Hvor er Plankebyen?
–Fredrikstad, vel!
–Hvor mange nuller er det i en milliard?
–Ni.
–Ikke dårlig. Hvor mange uker er det i et år?
–?
–Jammen, det har jeg lært deg.
–Men jeg kan ikke. Tre hundre?
–Nei. Tenk deg om nå.
–Tolv?
–Det er måneder.
–Tre og tyve?
–Du bare gjetter. To og femti. Kanskje du heller kan svare på hvem som skrev Karius og Baktus?
*
* *
–Og
så sa hun til meg: «Jeg kan spise to liter iskrem i løpet av en helg. Det er
min svakhet.» «Din svakhet?» sa jeg til henne. «Det er din styrke, Gunnhild,
det er din styrke».
*
* *
–Gud
for et herrlig værr. Men det blåserr for lite. Og så er det for flatt her.
–Du
skjønnær'nte noen ting. Du kan vel ente regne med at hele verden skal se ut som
Bergen heller?
*
* *
–Hvor
ble det av Alf?
–Sitter
han fortsatt på do?–Vi skal jo snart av.
–Åssen skal vi få med oss alt?
–Se, der kommer Alf. Hvis han bærer også...
–Du ser vel at han ikke kan bære noe. Vi må bære han. Heidi kan ta spriten.
–Jeg skjønnær’nte at tollerne var så lette å lure. Vi gikk jo bare rett gjennom. To hele kasser. Hvor mye har du drukket opp?
–Vi
rekker vel et vorspiel før festen. Skal vi dra hjem til deg, Alf?
–Moder'n
er hjemme. Vi kunne dra til han Leonard Cohen, vaktmester'n på stasjonen. Jeg
kjennær'n.–Leonard Cohen?
–Ja,
han drekker som et svin.
–Det
er få du kjenner som ikke gjør det. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar