Jeg har alltid tenkt på Nidar
marsipan som Ekte Vare, ektere enn det meste, med ingredienser som i hvert fall
er på nikk med naturen selv, full av myke Mattilsyn–godkjente kalorier og laget
hjemme hos nynnende, tradisjonsrike, økologisk håndplukkede bestemødre.
Derfor ble jeg en smule betuttet
da jeg leste i den lille skriften bakpå påskeegget at det «Kan inneholde spor
av nøtter». Det må i rettferdighetens navn sies at det var snakk om et veldig lite påskeegg, det minste jeg
fant. Så jeg må understreke at jeg ikke hadde forventninger om overdådige
mengder marsipan. Men «spor»? «Kan»? Sukkeret har jeg ingen grunn til å tvile
på er med, det pleier liksom aldri å være noe problem med den saken. Men hva
har de fylt resten med? For å sitere den makelige kilden til øyeblikkelig
visdom, Wikipedia, «Nøtten [her menes mandelen] er blant mye annet en
viktig ingrediens i marsipan».
Så snakker vi her om et utslag av biologisk korrekthet («Mandelen er strengt tatt ikke en nøtt»), eller samme type
språklig glidning som gir oss nykonstruksjoner som «laksebiff» (og dette selv
før hesten ble en hyppig gjest ved norske middagsbord): «Du må da skjønne at
når vi skriver ‘nøtt’ mener vi ‘peanøtt’. Ikke andre nøtter. Er du helt dust,
eller?» «Når ble vi dus,» svarer jeg da (den hadde de ikke regnet med!). «Det
heter De, takk. De skal ikke komme her og komme her!» Og slenger på: «Ere I Duste?» for virkelig å skape den fornødne
distanse. Hvilket er tilfredsstillende, selvsagt, men ikke egentlig gir svar på
det jeg lurer på: Hva i all verden er den hvite guffa inni påskeegget mitt?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar