Bradley Denton: Buddy Holly is Alive and Well on Ganymede

I don't know if it's true; I'll just leave that up to you

Oliver Vale ble unnfanget like utenfor Des Moines, Iowa, på forsetet til en firedørs 1955 Chevrolet — akkurat i samme øyeblikk som Buddy Holly døde i et flystyrt. På radioen spilte de “Heartbeat”.

3. februar 1989, på øyeblikket tredve år etter, sitter Oliver og ser på en John Wayne-film. Plutselig skurrer skjermen, og da den klarner igjen står Buddy Holly der. Han forklarer at han ikke vet hvor han er eller hvordan han er kommet dit, men at han har fått beskjed om at Oliver Vale, 10146 Soutwest 163rd Street, Topeka, Kansas, U.S.A. kanskje kan hjelpe. Deretter setter han igang med å synge.

Bradley Dentons bok Buddy Holly is Alive and Well on Ganymede forteller hva som skjer etterpå. Som man kan tenke seg, blir det satt igang en kjede av interessante begivenheter. Buddy Holly er på alle verdens fjernsynskanaler, og der blir han. Sangen blir kun avbrutt av småprat og perioder med søvn. Oliver forstår såpass at det vil være svært lite klokt å forbli hjemme, og kommer seg vekk på motorsykkelen akkurat før politiet ankommer. Regjeringen er etter ham, hans psykiater, New Age-freakere, rockefans, misfornøyde fjernsynsseere som går glipp av favorittsåpeoperaene. Men også de merkelige naboene hans med deres enda særere hund, innehaverne (som ligner påfallende på Eisenhower og Krutsjev) av en drive in-kino og den obligatoriske fundamentalistisk sekten som får det for seg at Oliver er Anti-Krist forfølger ham på hans ferd til Buddy Hollys fødeby i Texas. Bak det hele aner vi etterhvert et utrolig spill med menneskehetens fremtid som innsats...

Innimellom fortellingen om Olivers flukt berettes det mer om hans oppvekst og om hans mors søken etter mening i tilværelsen. Hun har under hele Olivers barndom og ungdom jobbet i en radiostasjon som følger populærmusikkens skiftende luner. Hele tiden — innimellom interessante musikalske nyvinninger og diverse skvip, iblandet en stadig sterkere interesse for overnaturlige fenomener — prøver hun imidlertid å holde fast på de rene og sanne verdier hun mener Buddy Holly representerte. Og sønnen blir oppdratt i samme ånd.

Boken blir fort en fest i amerikansk populærkultur, mye i samme stil som John Kessels Good News from Outer Space. Denton skriver imidlertid en velmenende, optimistisk parodi, med en gladere og mindre sarkastisk undertone enn Kessel. Boken er en enestående serie av varm humring. Det er ikke så mye at den er komisk (selv om den også er det) som at den formidler en (i hvert fall overflatisk sett) uskyldig livsglede som får deg til å nynne og smile mens du blar videre. Den sprøe humoren blandes med sinnssyk action, ettertenksomme funderinger over livet og sympatiske og troverdige personer.

Boken har sine svakheter. Som så mange andre nyere sf/fantasy-bøker er den noe langdryg. Til tross for det tettpakkede plottet er den iblant litt innholdstom. Og det rosenrøde, nostaligske skjæret over Olivers minner gjør noen ganger femti- og sekstitallet mer uproblematisk og ufarlig enn det formodentlig var. Dessuten er det verdt å huske at ikke alt som formidles gjennom selv femti- og sekstitallets musikk er verdt å si ja til. Innvendingene til tross, gikk boken rett til hjertet på meg. Når selv jeg gikk ut og kjøpte en Buddy Holly-samling etter å ha lest den, vil du sikkert bli positivt overrasket du også.

Bradley Denton:
Buddy Holly is Alive and Well on Ganymede
Avon Books 1992, 290 sider
ISBN 0-380-71876-6