Minnebok om Johannes H. Berg

Nå kommer endelig minneboken om Johannes H. Berg. Siste frist for bestilling er 13. mai. Dette bør du virkelig unne deg. Jeg har sett et nesten ferdig utkast og boken blir virkelig bra. For mer informasjon se Minneboken om Johannes

Doctor Who på norsk

Blant livets mange små skuffelser er at NRK aldri har funnet det for godt å sende Doctor Who. Det ville nok blitt tekstet på nynorsk og slik sett på godt og vondt også bidratt til norsk språkdebatt, men hovedsavnet er jo at generasjoner av norske barn (og vi voksne som uten blygsel sniker oss til å se på sånt) har gått glipp av en morsom og spennende serie i hjemmetrygge omgivelser. Spesielt siden NRK kunne gjort så mye mer enn å sende originalen. Nå som vi har fått både «Torchwood» og «The Sarah Jane Adventures» burde alt ligge til rette for egne norske Doctor Who–derivater, hvis bare ikke kanalen hadde vært så sidrumpet. For eksempel:

Kva for ein lækjar?

På Vestlandet plages stadig flere av byråkratiets tentakler, intrikat skjemavelde, ondsinnede datamaskiner og valgets kvaler når de skal bestemme seg for ny fastlege. Står utenomjordiske makter bak – og finnes det en helt som kan hjelpe? I en separat serie (aldersgrense 18 år, minst) oppdager vingkaptein Jakob Harknes den uhyggelige og farlige hemmeligheten til NAV.

Dr. WHO

Super-landsmoder Gro bretter opp ermene og redder kontant jorden fra basiller, røykere, daleker og annet pakk sammen med sine kamerater i Verdens helseorganisasjon. Iblant hjelper U.N.I.T. til.

Doktor Kven

Det foregår som kjent mye rart i Nord-Troms, og mange underlige skapninger skjuler seg bak en tilsynelatende normal fasade (vel, så normal som den kan bli i Nord–Troms). Men heldigvis er det en som vet hvordan å ordne opp…

Dokter? Hu!?

En vakker, ung, nyutdannet kvinnelig lege må slåss mot patriarkalske maktstrukturer og de innfødtes fordommer (samt enkelte aliens) i en isolert østlandsbygd der de aldri har sett annet enn mannlige doktorer.

Doktor: Hvem?

Spennende nytt reality–konsept: Elleve menn med ulik personlighet, alder og klessmak må gjennom en serie utfordringer som tester deres intelligens, fysikk, mot og flaks. Vinneren får en ettertraktet akademisk grad, en velbrukt blå telefonkiosk og en valgfri kompanjong av motsatt kjønn.

Hvem, doktor?

Daleknut, Son–Taran, Bergens–Bane, Monster–Master…. Fra hele landet samler doktorens fiender seg til det endelige oppgjøret. Han kan ikke vinne over dem før han finner ut hvem som egentlig står bak og i stillhet trekker i trådene.

Arbeidsdelingen

«Faren til Jørgen var en aktet samfunnsborger og bonde med gøts og framferd, ordfører og stortingsmann. Mora var snill.»
Om foreldrene til Holes store sønn, eventyrsamler og biskop Jørgen Moe, i Ringerikes Blad (visstnok populært kalt «Tørrfisken») 21/2 2012

Hopp og sprett i Bokklubben

Nylig presenterte Den norske Bokklubben en av bøkene sine som en «pageturner». Jeg skjønner at endrede vilkår, ny teknologi og økt konkurranse gjør det nødvendig for bokutgivere å finne på nye ting, men akkurat dette påfunnet er jeg skeptisk til.

Bortsett fra at jeg iblant bruker dem som underlag for et eller annet og at de pynter opp i hyllene, er bokens vesen for meg det som fødes av den fascinerende koblingen mellom det skrevne ord og hjernen min. Kall meg gjerne gammeldags, men jeg kan ikke forstå annet enn at denne prosessen må bli merkbart vanskeligere hvis boken driver og turner hele tiden. Jeg har ikke det minste imot idrettsutøvelse som sådan, men alt har sin plass. En bok blir faktisk ikke mer tilgjengelig dersom den rører på seg.

Og så dette med «page»,da. Jeg er riksmålsmann så god som noen (eller – skal vi være ærlige – bedre enn de fleste), men det får da være måte på. Det må være over hundre år siden rettskrivningen til dette ordet ble endret til «pasje». Kanskje bokklubben ønsker å lansere et alternativ til den moderne, feminiserte sosionomlitteraturen, rosa utenpå men ofte grå inni, som den iblant blir kritisert for å ha for mye av. Men å satse på bokstavelig talt spretne men meget gammeldagse bøker der aristokratiske guttunger åpenbart spiller en viktig rolle, det må da være et meget smalt segment? Enskjønt noe helt annet, det skal de ha.

Hva vet jeg? Jeg har i det hele tatt vanskelig for å få tak i hva dette egentlig er for noe. Men som dere forstår synes jeg ikke det høres overbevisende ut. Kanskje jeg heller burde kjøpe en spennende bok på engelsk. Da vet jeg i hvert fall stort sett hva jeg får.

Alle slags mennesker

"...både samer, norske, politikere og barn hadde møtt opp."
(Teksting i Oddasat 7/11 2011)

Tom & Jerry-standarden for sukkerinnhold i kjeks

Sætre har tatt til fornuft og lansert bokstavkjeksen igjen. Kjeksene kommer fortsatt i en kartong utformet som en bil. Den er mindre elegant enn før (for å si det som det er, er den temmelig kvadratisk og klumpete). Men man kan fortsatt brette ut hjulene og vinduet og ha det gøy, så mye skal være dem tilgitt. Også selve kjeksene har fått en ansiktsløftning. Det sies ikke direkte på esken at det er helsebringende å spise dem, men dette er nok budskapet produsenten ønsker vi skal sitte igjen med. Med store bokstaver står det nemlig:

”28 % mindre sukker*
58 % fullkorn
13 % fiber
0 % herdet fett”

Dette høres flott ut, men vi erfarne forbrukere har vært borti en * før. Så jeg tok frem lupen, gransket esken og fant følgende forbløffende budskap: ”* Bokstavkjeks inneholder 28% mindre sukker enn Tom & Jerry kjeks.”

Jeg tviler ikke et sekund på at dette er sant. Likevel er det nok man kan lure på. Når ble Tom & Jerry innført som det absolutte mål på sukkerinnhold i kjeks? Er det montro noe som er blitt prakket på oss som en følge av EØS-avtalen – eller er det tvertimot amerikanerne som har skylden? Hvis det er en hjemlig standard, hvorfor valgte man ikke noe mer typisk norsk (men – NB! –inkluderende, for all del) som Gjende? Og hvorfor benyttet man seg ikke av muligheten til å gjøre produktet enda sunnere, ved å velge et utgangspunkt som gjør at bokstavkjeksene får la oss si 53 % eller endog 74 % mindre sukker?

Kanskje noen fra Mattilsynet kan svare?

I mellomtiden kan man studere http://www.saetre.no/ , der fabrikken etter beste evne forsøker å gjøre bokstavkjeksene hippe ved å fortelle om geografileker man kan bruke dem til, og ved å antyde noe om alle de vovede ordene man kan stave mens foreldre eller bedre halvdeler er opptatt med noe annet og ikke følger med i hva du holder på med. Men husk å spise opp bevisene etterpå.

Det stod faktisk i avisen

"Hvis vi ser bort fra den fjerne fremtid, finnes det nå miljøvennlige biler i alle klasser."
(Innledningen på en tosiders artikkel om miljøbiler i VG, 7/3 2007)